Den tekniske og industrielle kulturarv i Norge

Norge har blitt omtalt som "et langt kaldt land nesten uten mennesker". Det lange og kalde landet har likevel mange naturressurser. Helt fra dansketiden (eller foreningstiden) har norsk industri i hovedsak dreid seg om utvinning og foredling av naturressurser. Fra bergverksdrift, fiskeri og skog via vannkraft til olje er naturressurser grunnlaget for norsk industri. Disse naturressursene er spredt over hele det langstrakte landet, og som en følge av dette også industrien.

Norsk arbeid med industrielt kulturvern er som det danske arbeidet mye inspirert av det svenske arbeidet. I forhold til arbeidet i Sverige synes arbeidet å være mer fragmentert i og med at det er mindre sentraldirigert og koordinert. Mye av arbeidet drives på museer over hele landet og av lokale entusiaster.

Statlig innsats

Riksantikvaren har som et direktorat underlagt Miljøverndepartementet ansvaret for å koordinere den statlige innsatsen innen kulturminnevernet. Om kulturminnevernets organisering kan man lese i artikkelen "Utviklingen av kulturminnevernet i Norge gjennom 1900- tallet" av Dag Mykelbust. Riksantikvaren kanaliserer størstedelen av sine støttemidler til 8 prioriterte industrimuseer.

En person er ansatt hos Riksantikvaren for å arbeide med industrielt kulturvern. Bevilgninger til bevaring av tekniske og industrielle kulturminner er gitt over en egen post på Statsbudsjettet fra 1991 med forvaltningsansvaret lagt til Riksantikvaren. Derved fikk arbeidet med bevaring av tekniske og industrielle kulturminner sin formelle plassering innenfor det offentlige forvaltningssystemet.

I 1994 la Riksantikvaren frem "Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner". Planen konkluderer med at vern av større tekniske og industrielle kulturminner og kulturmiljø krever så mye ressurser at bare noen få verneobjekter kan prioriteres i en nasjonal sammenheng. I tillegg til utvalget av anlegg som presenteres og omfattes av planen, understrekes behovet for å arbeide videre med landsverneplaner for enkelte typer tekniske og industrielle kulturminner som har hatt stor nasjonal betydning, og som skiller seg ut både i antall og omfang. De enkelte etater har et selvstendig ansvar for å dokumentere sin egen kulturhistorie, både i form av bevaring av faste kulturminner og drift av museer.

Veidirektoratet driver både et vern av sine "egne" kulturminner og skolerer veietaten i å forholde seg til kulturminneverdier i sitt daglige arbeid. Norsk Vegmuseum er etatens museum.

Norges Statsbaner, Jernbaneverket og Norsk Jernbanemuseum har under utarbeidelse en verneplan for sin bygningmasse, og Telenor har gjennom Norsk Telemuseum utarbeidet en verneplan for sine bygninger og tekniske anlegg. Dette er arbeid som har foregått i samarbeid med kulturminnevernmyndighetene, og som ofte har vært påskyndet av store strukturendringer i den angjeldende sektor.

Kystdirektoratet har utgitt en verneplan for fyrstasjoner. Forsvarets bygningstjeneste og Norsk Forsvarsmuseum har utarbeidet en landsverneplan for bygninger og anlegg i Forsvarets eie. Norges Vassdrags- og Energidirektorat har satt i gang et prosjekt for etablering av en museumsordning og utarbeiding av en verneplan for vassdragsinnretninger.

Museer

Informasjon om norske museer på internett: www.museumsnett.no/ Museene er organisert under Kulturdepartementet. Mye av støtten kanaliseres gjennom fylkene (dansk: amtene) og gjennom kommunale budsjetter. Norsk museumsutvikling og Norsk Teknisk Museum har faglige utrednings- og rådgivingsoppgaver. Norsk Teknisk Museum utgir årsskriftet "Volund" og samarbeider med andre museer blant annet om forsknings- og dokumentasjonsprosjektet "Plast i det moderne Norge". Håndverksregisteret på Lillehammer registrerer og fører videre kunnskap om gamle håndverk.

Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har med utgangspunkt i Sølvgruvene utført forskning og dokoumentasjon av bergverksdrift.

Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan og Vestnorsk Industristadmuseum i Odda har utført dokumentasjon og forskning om vannkraft og industriarbeid.

Fartøyvernet (vern av skip og båter) har vært drevet mest av frivillige entusiaster, men i det siste har man i Norge fått fartøyvernsentra. Det har også kommet forslag om å frede "særlig verdifulle flytende båter".

For å kunne tjene samfunnets utvikling arbeider museene for fornye seg og gjøre budskapet aktuelt for brukere med ulike behov. Stadig flere museer innhenter dokumentasjon som belyser viktige spørsmål i dagens kultur- og samfunnsliv. Dokumentasjonen består av fotografier, intervjuer og beskrivelser; i mange tilfeller samles det også inn gjenstander. Sekretariatet for samtidsdokumentasjon og -forskning skal veilede museene, informere, stimulere til økt faglig aktivitet og fremme samarbeidpå dette området. Høsten 1998 innledet Sekretariatet og en gruppe kulturhistoriske museer et nettverk for samtidsdokumentasjon.

Eksempler på prosjekter:

Vestnorsk Industristadmuseum: Dokumentasjon av arbeidsliv ved bedrift i et lokalsamfunn. Dokumentasjon av arbeidsprosesser ved Odda Smelteverk A/S fra råstoff til produkt.
Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter: Dokumentasjon av produksjon og arbeidsliv innen konfeksjonsindustrien
Norsk Sjøfartsmuseum: Dokumentasjon av Lista Treskipsbyggeri
Akershus fylkesmuseum: Gamle industriområder - nye næringer.
Dokumentasjonsarbeidet tar utgangspunkt i næringsvirksomhet som drives i tilknytning til bestemte vassdrag. Ved å ta utgangspunkt i dagens virksomheter i eldre industrilokaler langs vassdragene, får vi belyst de store endringene som industrinæringen har gjennomgått i de siste årene. Prosjektets sluttprodukt er gjennomføringen av en vandreutstilling om "Vannveiene i Akershus", hvor prosjektets viktigste resultater vil bli sammenfattet.

Forskning

Senter for teknologi og samfunn (STS) www.hf.ntnu.no/itk/stsindex.htm Historisk institutt (www.hf.ntnu.no/hist/) og Senter for Teknologi og samfunn i Trondheim har gjennomført prosjekter om Norsk Jernverk og om bilen i samfunnet.

Et prosjekt om norsk elektronikkindustri- og forskning var med på å bygge opp det norske teknologihistoriske miljøet gjennom 1980- tallet. Prosjektet var et samarbeid med miljøet i Oslo.

Senter for teknologi og samfunn (STS) ble opprettet i 1988 av Kollegiet ved Universitetet i Trondheim for å drive grunnlagsorientert forskning og undervisning innenfor feltet vitenskaps- og teknologistudier. I 1996 ble Universitetet i Trondheim slått sammen med Norges Tekniske Høyskole til Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). STS- senteret har fra 1999 blitt omorganisert til "Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Senter for teknologi og samfunn". Senteret driver grunnlagsorientert forskning og undervisning innenfor feltet vitenskaps- og teknologistudier. Forskningsaktivitetene er delt inn i emner og ett av disse er "Energi, miljø, transport og planlegging". Energiteknologi studeres som miljøpolitisk virkemiddel: Ibruktagning av miljøvennlig energiteknologi - flaskehalser og triggermekanismer. Andre emner er "Informasjons og Kommunikasjonsteknologi", "Medisinsk Teknologi og Helse", "Vitenskap, Teknologi og Kulturendring".

Senter for teknologi, innovasjon og kultur TIK- senteret (Før 1999 TMV- Senter for teknologi og menneskelige verdier) i tilknytning til Universitetet i Oslo, www.tik.uio.no/ Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) er et tverrfaglig senter som driver forskning, undervisning og formidling innen feltet vitenskap, teknologi, innovasjon og kultur.

Ved siden av forskerutdanning og hovedfagskurs organiserer TIK et masterstudium tilknyttet det europeiske forbundet for studier av vitenskap, teknologi og samfunn (ESST) og et prosjektorientert semesteremne innrettet mot arbeidslivet (Prosjektforum).

TIK samarbeider nært med Universitetet i Oslo, blant annet om et prosjekt om å skrive Norsk Hydros historie. Senteret har også vært involvert i skriving av Norsk Oljehistorie. Et satsningsområde har vært prosjekter om teknologioverføring bl. a. om overføring av britisk produksjonsteknologi til norsk tekstilindustri på 1800- tallet.

Seksjon for økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole i Bergen, www.nhh.no/sam/his/seksjon.html, hvor miljøet ved handelshøyskolen har konsentrert sin forskning om finans- og bankhistorie. Man har også spesialisert seg på maritim - og fiskerihistorie. Samarbeidet har vært nært til Universitetet i Bergen.

Avdeling for økonomisk historie ved Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) www.bi.no, hvor Avdeling for økonomisk historie ble etablert i 1989. Avdelingen fører videre virksomheten ved Bedriftshistorisk Senter, som i 1979 startet med historisk oppdragsforskning om næringsutvikling og næringspolitikk i Norge.

Avdelingen driver forskning og formidling konsentrert om samspillet mellom bedrift og samfunn. Målet er gjennom historisk orienterte studier å styrke kunnskapen om vårt økonomiske system. BIs Avdeling for økonomisk historie ble etablert i 1989.

Avdelingen fører videre virksomheten ved Bedriftshistorisk Senter, som i 1979 startet med historisk oppdragsforskning om næringsutvikling og næringspolitikk i Norge. Avdelingen driver forskning og formidling konsentrert om samspillet mellom bedrift og samfunn. Målet er gjennom historisk orienterte studier å styrke kunnskapen om vårt økonomiske system. Det siste året har forskningen hatt tyngdepunkt innenfor historisk forskning om samfunnets infrastrukturer, som post, telekommunikasjon og elektrisitet, bank-og finanshistorie, utdanningshistorie og industrihistorie.

Eksempler på prosjekter:

Telekommunikasjonens historie i Norge
Norsk Hydros historie 1945-1973
Jernbanens historie i Norge 1854-1945
EnFo (Energiforsyningens Fellesorganisasjon) 100 år
Den sosiale konstruksjonen av det norske informasjonssamfunnet

FAFO- Fagbevegelsens forskningsinstitutt, www.fafo.no/, har Senter for studier av fagbevegelse og arbeidsliv.

Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning ved Senter for samfunnsforskning ved Universitetet i Bergen www.sefos.uib.no/

Publikasjoner

Som man kan forstå ut fra oversikten over forskning har det vært stadige omorganiseringer av de ulike sentrene og institusjonene. De ulike sentra utgir avhandlinger, arbeidsnotater og skriftserier.

Litteraturliste:
Berg, Bjørn Ivar: "Norsk teknologishistorie i dag. Tendenser og utviklingslinjer." Volund 1996 s. 7 - 28.
Gynnild, Svein: Samtiden og museene. Norsk Museumsutviklings skriftserie nr. 2 1997.
Museumstiltak på industrisektoren. Museenes innsats innen industriminnevern. En utredning fra MIKA- Museumsgruppen for industri, Kommunikasjon og Anlegg. Norsk Museumsutvikling skriftserie nr. 2, 1996.
Thomassen, Øyvind: «Teknologiryttere og andre cowboyer. Norsk teknologihistorisk forskning 1970 - 1995», STS arbeidsnotat 14, 1994.