Norge har blitt omtalt som "et langt kaldt land nesten uten mennesker".
Det lange og kalde landet har likevel mange naturressurser. Helt fra
dansketiden (eller foreningstiden) har norsk industri i hovedsak dreid
seg om utvinning og foredling av naturressurser. Fra bergverksdrift,
fiskeri og skog via vannkraft til olje er naturressurser grunnlaget for
norsk industri. Disse naturressursene er spredt over hele det
langstrakte landet, og som en følge av dette også industrien.
Norsk arbeid med industrielt kulturvern er som det danske arbeidet mye
inspirert av det svenske arbeidet. I forhold til arbeidet i Sverige
synes arbeidet å være mer fragmentert i og med at det er mindre
sentraldirigert og koordinert. Mye av arbeidet drives på museer over
hele landet og av lokale entusiaster.
Statlig innsats
Riksantikvaren har som et direktorat underlagt Miljøverndepartementet
ansvaret for å koordinere den statlige innsatsen innen
kulturminnevernet. Om kulturminnevernets organisering kan man lese i
artikkelen "Utviklingen av kulturminnevernet i Norge gjennom 1900-
tallet" av Dag Mykelbust.
Riksantikvaren kanaliserer størstedelen av sine støttemidler til 8
prioriterte industrimuseer.
En person er ansatt hos Riksantikvaren for
å arbeide med industrielt kulturvern. Bevilgninger til bevaring av
tekniske og industrielle kulturminner er gitt over en egen post på
Statsbudsjettet fra 1991 med forvaltningsansvaret lagt til
Riksantikvaren. Derved fikk arbeidet med bevaring av tekniske og
industrielle kulturminner sin formelle plassering innenfor det
offentlige forvaltningssystemet.
I 1994 la Riksantikvaren frem "Verneplan for tekniske og industrielle
kulturminner". Planen konkluderer med at vern av større tekniske og
industrielle kulturminner og kulturmiljø krever så mye ressurser at bare
noen få verneobjekter kan prioriteres i en nasjonal sammenheng. I
tillegg til utvalget av anlegg som presenteres og omfattes av planen,
understrekes behovet for å arbeide videre med landsverneplaner for
enkelte typer tekniske og industrielle kulturminner som har hatt stor
nasjonal betydning, og som skiller seg ut både i antall og omfang. De
enkelte etater har et selvstendig ansvar for å dokumentere sin egen
kulturhistorie, både i form av bevaring av faste kulturminner og drift
av museer.
Veidirektoratet driver både et vern av sine "egne" kulturminner og
skolerer veietaten i å forholde seg til kulturminneverdier i sitt
daglige arbeid. Norsk Vegmuseum er etatens museum.
Norges Statsbaner, Jernbaneverket og Norsk Jernbanemuseum har under utarbeidelse en
verneplan for sin bygningmasse, og Telenor har gjennom Norsk Telemuseum
utarbeidet en verneplan for sine bygninger og tekniske anlegg. Dette er
arbeid som har foregått i samarbeid med kulturminnevernmyndighetene, og
som ofte har vært påskyndet av store strukturendringer i den angjeldende
sektor.
Kystdirektoratet har utgitt en verneplan for fyrstasjoner.
Forsvarets bygningstjeneste og Norsk Forsvarsmuseum har utarbeidet en
landsverneplan for bygninger og anlegg i Forsvarets eie. Norges
Vassdrags- og Energidirektorat har satt i gang et prosjekt for
etablering av en museumsordning og utarbeiding av en verneplan for
vassdragsinnretninger.
Museer
Informasjon om norske museer på internett: www.museumsnett.no/
Museene er organisert under Kulturdepartementet. Mye av støtten
kanaliseres gjennom fylkene (dansk: amtene) og gjennom kommunale
budsjetter. Norsk museumsutvikling og Norsk Teknisk Museum har faglige
utrednings- og rådgivingsoppgaver. Norsk Teknisk Museum utgir
årsskriftet "Volund" og samarbeider med andre museer blant annet om
forsknings- og dokumentasjonsprosjektet "Plast i det moderne Norge".
Håndverksregisteret på Lillehammer registrerer og fører videre kunnskap
om gamle håndverk.
Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har med utgangspunkt i Sølvgruvene
utført forskning og dokoumentasjon av bergverksdrift.
Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan og Vestnorsk Industristadmuseum i
Odda har utført dokumentasjon og forskning om vannkraft og
industriarbeid.
Fartøyvernet (vern av skip og båter) har vært drevet mest av frivillige
entusiaster, men i det siste har man i Norge fått fartøyvernsentra. Det
har også kommet forslag om å frede "særlig verdifulle flytende båter".
For å kunne tjene samfunnets utvikling arbeider museene for fornye seg
og gjøre budskapet aktuelt for brukere med ulike behov. Stadig flere
museer innhenter dokumentasjon som belyser viktige spørsmål i dagens
kultur- og samfunnsliv. Dokumentasjonen består av fotografier,
intervjuer og beskrivelser; i mange tilfeller samles det også inn
gjenstander. Sekretariatet for samtidsdokumentasjon og -forskning skal
veilede museene, informere, stimulere til økt faglig aktivitet og fremme
samarbeidpå dette området. Høsten 1998 innledet Sekretariatet og en
gruppe kulturhistoriske museer et nettverk for samtidsdokumentasjon.
Eksempler på prosjekter:
Vestnorsk Industristadmuseum: Dokumentasjon av arbeidsliv ved bedrift i
et lokalsamfunn. Dokumentasjon av arbeidsprosesser ved Odda Smelteverk
A/S fra råstoff til produkt.
Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter: Dokumentasjon av produksjon og
arbeidsliv innen konfeksjonsindustrien
Norsk Sjøfartsmuseum: Dokumentasjon av Lista Treskipsbyggeri
Akershus fylkesmuseum: Gamle industriområder - nye næringer.
Dokumentasjonsarbeidet tar utgangspunkt i næringsvirksomhet som drives i
tilknytning til bestemte vassdrag. Ved å ta
utgangspunkt i dagens virksomheter i eldre industrilokaler langs
vassdragene, får vi belyst de store endringene som industrinæringen har
gjennomgått i de siste årene. Prosjektets sluttprodukt er
gjennomføringen av en vandreutstilling om "Vannveiene i Akershus", hvor
prosjektets
viktigste resultater vil bli sammenfattet.
Forskning
Senter for teknologi og samfunn (STS)
www.hf.ntnu.no/itk/stsindex.htm
Historisk institutt (www.hf.ntnu.no/hist/) og Senter for
Teknologi og samfunn i Trondheim har gjennomført prosjekter om Norsk
Jernverk og om bilen i samfunnet.
Et prosjekt om norsk elektronikkindustri- og forskning var med på å bygge opp det norske
teknologihistoriske miljøet gjennom 1980- tallet. Prosjektet var et
samarbeid med miljøet i Oslo.
Senter for teknologi og samfunn (STS) ble
opprettet i 1988 av Kollegiet ved Universitetet i Trondheim for å drive
grunnlagsorientert forskning og undervisning innenfor feltet vitenskaps-
og teknologistudier. I 1996 ble Universitetet i Trondheim slått sammen
med Norges Tekniske Høyskole til Norges Teknisk- Naturvitenskapelige
Universitet (NTNU). STS- senteret har fra 1999 blitt omorganisert til
"Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Senter for teknologi og
samfunn". Senteret driver grunnlagsorientert forskning og undervisning
innenfor feltet vitenskaps- og teknologistudier. Forskningsaktivitetene
er delt inn i emner og ett av disse er "Energi, miljø, transport og
planlegging". Energiteknologi studeres som miljøpolitisk virkemiddel:
Ibruktagning av miljøvennlig energiteknologi - flaskehalser og
triggermekanismer. Andre emner er "Informasjons og
Kommunikasjonsteknologi", "Medisinsk Teknologi og Helse",
"Vitenskap, Teknologi og Kulturendring".
Senter for teknologi, innovasjon og kultur TIK- senteret (Før 1999 TMV-
Senter for teknologi og menneskelige verdier) i tilknytning til
Universitetet i Oslo, www.tik.uio.no/
Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) er et tverrfaglig
senter som driver forskning, undervisning og formidling innen feltet
vitenskap, teknologi, innovasjon og kultur.
Ved siden av
forskerutdanning og hovedfagskurs organiserer TIK et masterstudium
tilknyttet det europeiske forbundet for studier av vitenskap, teknologi
og samfunn (ESST) og et prosjektorientert semesteremne innrettet mot
arbeidslivet (Prosjektforum).
TIK samarbeider nært med Universitetet i
Oslo, blant annet om et prosjekt om å skrive Norsk Hydros historie.
Senteret har også vært involvert i skriving av Norsk Oljehistorie. Et
satsningsområde har vært prosjekter om teknologioverføring bl. a. om
overføring av britisk produksjonsteknologi til norsk tekstilindustri på
1800- tallet.
Seksjon for økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole i Bergen,
www.nhh.no/sam/his/seksjon.html, hvor miljøet ved handelshøyskolen har konsentrert sin forskning om finans- og
bankhistorie. Man har også spesialisert seg på maritim - og
fiskerihistorie. Samarbeidet har vært nært til Universitetet i Bergen.
Avdeling for økonomisk historie ved Bedriftsøkonomisk Institutt (BI)
www.bi.no, hvor Avdeling for økonomisk historie ble etablert i 1989. Avdelingen
fører videre virksomheten ved Bedriftshistorisk Senter, som i 1979
startet med historisk oppdragsforskning om næringsutvikling og
næringspolitikk i Norge.
Avdelingen driver forskning og formidling
konsentrert om samspillet mellom bedrift og samfunn. Målet er
gjennom historisk orienterte studier å styrke kunnskapen om vårt
økonomiske system. BIs Avdeling for økonomisk historie ble etablert i
1989.
Avdelingen fører videre virksomheten ved Bedriftshistorisk Senter, som i 1979
startet med historisk oppdragsforskning om næringsutvikling og
næringspolitikk i Norge. Avdelingen driver forskning og formidling
konsentrert om samspillet mellom bedrift og samfunn. Målet er
gjennom historisk orienterte studier å styrke kunnskapen om vårt
økonomiske system. Det siste året har forskningen hatt tyngdepunkt
innenfor historisk forskning om samfunnets infrastrukturer, som post,
telekommunikasjon og
elektrisitet, bank-og finanshistorie, utdanningshistorie og
industrihistorie.
Eksempler på prosjekter:
Telekommunikasjonens historie i Norge
Norsk Hydros historie 1945-1973
Jernbanens historie i Norge 1854-1945
EnFo (Energiforsyningens Fellesorganisasjon) 100 år
Den sosiale konstruksjonen av det norske informasjonssamfunnet
FAFO- Fagbevegelsens forskningsinstitutt,
www.fafo.no/, har
Senter for studier av fagbevegelse og arbeidsliv.
Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning ved Senter for
samfunnsforskning ved Universitetet i Bergen www.sefos.uib.no/
Publikasjoner
Som man kan forstå ut fra oversikten over forskning har det vært stadige
omorganiseringer av de ulike sentrene og institusjonene. De ulike sentra
utgir avhandlinger, arbeidsnotater og skriftserier.
Litteraturliste:
Berg, Bjørn Ivar: "Norsk teknologishistorie i dag. Tendenser og
utviklingslinjer." Volund 1996 s. 7 - 28.
Gynnild, Svein: Samtiden og museene. Norsk Museumsutviklings skriftserie
nr. 2 1997.
Museumstiltak på industrisektoren. Museenes innsats innen
industriminnevern. En utredning fra MIKA- Museumsgruppen for industri,
Kommunikasjon og Anlegg. Norsk Museumsutvikling skriftserie nr. 2, 1996.
Thomassen, Øyvind: «Teknologiryttere og andre cowboyer. Norsk
teknologihistorisk forskning 1970 - 1995», STS arbeidsnotat 14, 1994.